Verdens Kreftdag får meg til å ville oppdatere litt om livet mitt og det å leve med uhelbredelig kreft.
mine tanker så langt - prognosen 6-8 mnd har jeg passert, nå er det de 2 % som lever mer enn ett år jeg sikter meg inn på. Det er 13 mars 2015. Min livsvilje er fremdeles knallsterk.
Jeg har fått beskjeden som inneholder ordene ingen kreftpasienter ønsker å høre. Uhelbredelig kreft med spredning. Dessverre har vi ingen behandling som kan gjøre deg frisk. Kreften kan bremses opp, Men den kan dessverre ikke stoppes.
Kreften min er og blir uhelbredelig. jeg har lært meg å leve med dette, det går faktisk ann, selv om det blir noen skuffelser og nedturer, men da er det liksom noen der å *plukker* meg opp - deler sine positive gode vibber, og da er det godt å være meg. Det er vel helst dem rundt meg som sliter mest, selv om de nærmeste er kjempeflinke å lar meg leve mitt vanlige liv. I perioder er jeg både såret, hissig og sint, og da er det ikke så lett å være meg skal jeg si dere he he :-) Som oftest har det blitt utløst av tidligere bekjente og ubetenksomme bemerkninger.
Lærte av en søt psykolog på HS at jeg valgte rett da jeg holdt meg til dem som gav meg positiv energi for dem hjalp meg å holde hjulene i gang, - og kuttet ut alle dem som bare stjal av energien min ved å være negativ og lite eller null støttende i en *umulig situasjon* Nå når 10 mnd er gått siden jeg fikk diagnosen som ristet meg som filledukke - så takler jeg det litt bedre... tror jeg he he :-)
Så kommer det tanker som bryter nattesøvnen min. For tiden har det vært at jeg lever kanskje bare veldig kort fra nå, eller kanskje i over ett år – Jeg vet simpelthen ikke, og da føler jeg at jeg ikke får styre resten av mitt eget liv. Okkameg sier jeg til meg selv. Hev skuldrene, Jeg er jo ikke ferdig å leve ! Dette er heldigvis tanker som er litt mer sjelden innom tenkeboksen min. Jeg er som oftest ved godt humør, kjemper kampen og snakker og forteller åpent som her i bloggen, om kreften og hvordan den påvirker meg og mine.
I dag fikk jeg ny cellegiftkur, det gir meg ny energi og dessverre kvalme 24/7 men alikevel... Jiipiii. Så i natt vil jeg nok få sove i den tro og håp at nå får jeg enda litt lenger tid på jorden med alle dem jeg er så utrolig glade i <3
Mine døtre er så flinke å finne på ting vi kan gjøre sammen. De har sine travle liv med mann, barn, jobb og huslige sysler, men jeg føler meg likevel så tatt i vare på <3 Vi bruker oss på flotte minner fremfor materielle ting <3 slikt kalles ekte kjærlighet <3 slik jeg har det nå er det vel verd å kjempe. Livet er for øyeblikket fullt ut levelig :-).
Jeg har mye kamp i meg, jeg bruker kampviljen ivrig hver eneste dag og noen netter. Jeg ønsker å leve så vanlig som mulig. Barna, svigerbarna, barnebarna og mine flotte foreldre får ukedagene mine så sant jeg er oppe og går :-) Jeg digger fremdeles en reise, en fest, en pub-runde eller en vinkveld - Og vennegjengen "Sandviksgjengen" har stilt opp i tykt og tynt uansett hvordan jeg har vært før og nå <3 slikt kalles ekte vennskap <3
Så til dere som leser dette og har kreft, så husk: Del av deg selv, lev med kreften, kreften er ikke livet, livet er DU <3
mine tanker så langt - prognosen 6-8 mnd har jeg passert, nå er det de 2 % som lever mer enn ett år jeg sikter meg inn på. Det er 13 mars 2015. Min livsvilje er fremdeles knallsterk.
Jeg har fått beskjeden som inneholder ordene ingen kreftpasienter ønsker å høre. Uhelbredelig kreft med spredning. Dessverre har vi ingen behandling som kan gjøre deg frisk. Kreften kan bremses opp, Men den kan dessverre ikke stoppes.
Kreften min er og blir uhelbredelig. jeg har lært meg å leve med dette, det går faktisk ann, selv om det blir noen skuffelser og nedturer, men da er det liksom noen der å *plukker* meg opp - deler sine positive gode vibber, og da er det godt å være meg. Det er vel helst dem rundt meg som sliter mest, selv om de nærmeste er kjempeflinke å lar meg leve mitt vanlige liv. I perioder er jeg både såret, hissig og sint, og da er det ikke så lett å være meg skal jeg si dere he he :-) Som oftest har det blitt utløst av tidligere bekjente og ubetenksomme bemerkninger.
Lærte av en søt psykolog på HS at jeg valgte rett da jeg holdt meg til dem som gav meg positiv energi for dem hjalp meg å holde hjulene i gang, - og kuttet ut alle dem som bare stjal av energien min ved å være negativ og lite eller null støttende i en *umulig situasjon* Nå når 10 mnd er gått siden jeg fikk diagnosen som ristet meg som filledukke - så takler jeg det litt bedre... tror jeg he he :-)
Så kommer det tanker som bryter nattesøvnen min. For tiden har det vært at jeg lever kanskje bare veldig kort fra nå, eller kanskje i over ett år – Jeg vet simpelthen ikke, og da føler jeg at jeg ikke får styre resten av mitt eget liv. Okkameg sier jeg til meg selv. Hev skuldrene, Jeg er jo ikke ferdig å leve ! Dette er heldigvis tanker som er litt mer sjelden innom tenkeboksen min. Jeg er som oftest ved godt humør, kjemper kampen og snakker og forteller åpent som her i bloggen, om kreften og hvordan den påvirker meg og mine.
I dag fikk jeg ny cellegiftkur, det gir meg ny energi og dessverre kvalme 24/7 men alikevel... Jiipiii. Så i natt vil jeg nok få sove i den tro og håp at nå får jeg enda litt lenger tid på jorden med alle dem jeg er så utrolig glade i <3
Mine døtre er så flinke å finne på ting vi kan gjøre sammen. De har sine travle liv med mann, barn, jobb og huslige sysler, men jeg føler meg likevel så tatt i vare på <3 Vi bruker oss på flotte minner fremfor materielle ting <3 slikt kalles ekte kjærlighet <3 slik jeg har det nå er det vel verd å kjempe. Livet er for øyeblikket fullt ut levelig :-).
Jeg har mye kamp i meg, jeg bruker kampviljen ivrig hver eneste dag og noen netter. Jeg ønsker å leve så vanlig som mulig. Barna, svigerbarna, barnebarna og mine flotte foreldre får ukedagene mine så sant jeg er oppe og går :-) Jeg digger fremdeles en reise, en fest, en pub-runde eller en vinkveld - Og vennegjengen "Sandviksgjengen" har stilt opp i tykt og tynt uansett hvordan jeg har vært før og nå <3 slikt kalles ekte vennskap <3
Så til dere som leser dette og har kreft, så husk: Del av deg selv, lev med kreften, kreften er ikke livet, livet er DU <3
Lik gjerne håndarbeid SIDEN min PÅ FB
Kommentarer
Der skal jo være nogen, der trækker gennemsnittet opad, så fortsæt du bare med det. Jo længere du bider dig fast i livet, jo bedre bliver statistikken.
Jeg beundrer dig.